Et vintereventyr

Tidlig en februardag ringte telefonen. Vinteren holdt fremdeles et stramt grep rundt dagene, og gjennom den frosne telefonlinjen lød et enkelt budskap: Vi fryser.

Det var et eldre ektepar som ringte fra en villa på Stabekk. Vi reiste snart på befaring, og da vi steg ut av bilen – godt pakket inn i jakker, luer og skjerf – ble vi møtt av et herskapelig syn. Den gamle boligen oste av minner og historier, og en tynn strime med røyk sivet ut av pipen.

 

En gammel peis fjernes

 

I hjørnet av stuen stod nemlig en peis som for lengst hadde gjort sin plikt. En doven flamme vaiet over to vedkubber, men enda gikk det kalde gufs gjennom huset. Det ble klart at noe måtte gjøres.

Den gamle ovnen som snart skulle fjernes

Ikke lenge etterpå rev vi den gamle gruepeisen i en dans av aske og sot. Da det ikke fantes mer igjen av peisen, oppdaget vi at den også etterlot seg fint lite. Et nytt fundament måtte derfor legges.

Vi gikk raskt til verks med jobben. Panel og lister måtte byttes ut, og nytt gulv skjøtes inn. Panelet ble malt i en sval kontrastfarge, de brede listene i krisp hvitt.

Vår montør er i gang med å sette opp en kakkelovn modell Gabriel

 

En Gabriel tar form 

 

Til slutt var det tid for å montere kakkelovnen. Borte var snøvirvel og brøytekanter, og sommeren var for alvor på vei. Paret hadde falt for Gabriel: en klassisk rund modell, oppkalt etter Gabriel Burmeister selv.

Det er kronen som gjør ovnen unik. Den buer elegant ut og fremhever sukkerbitene som perler på en snor. De nøye håndstøpte sukkerbitene er også lagt over og under brennkammeret, og sørger for en følelse av harmoni for alle som hviler øynene på Gabriel.

 

De små, men viktige detaljene

 

Etter at ovnen var reist var det på tide å velge detaljer. For feieluken og kammerdørene gikk paret for blankpolert messing, som står i stil til resten av interiøret i villaen. De gylne detaljene ga om mulig en enda varmere glød – og både vi og paret kan leve i visshet om at de aldri trenger å hutre seg gjennom flere vintre.

Gabriel, i hvitt og messing, med lukkede dører

Gabriel, i hvitt og messing, med åpne dører


Kunne du tenke deg en kakkelovn til kulda for alvor setter inn? Ta kontakt på stein@kakkelovner.no for en befaring.

Og ta gjerne en titt på utvalget vårt i kakkelovner HER.

Slik fyrer du mer miljøvennlig

Slik fyrer du mer miljøvennlig

Å fyre riktig er viktig – både for helsen din og for miljøet. Her gir vi deg noen enkle tips til hvordan du kan fyre bedre og samtidig minimere utslippene.

Fyr med ved – ikke noe annet

Kakkelovner skal fyres med ved og ikke noe annet. Søppel, plast, impregnert trevirke og lignende hører ikke hjemme i en ovn. Disse materialene avgir giftige gasser og skal kildesorteres.

Veden du fyrer med, skal være moderat tørr. Altså skal den helst ha et fuktighetsinnhold på 15-20 prosent. Bruk gjerne en fuktmåler for å måle innholdet. Har du ikke en måler, er en god tommelfingerregel at veden bør ha ligget utendørs – under tak – i minst et halvt år. Og gjerne opptil ett år.

Passe tørr ved gir de beste flammene

Etter at du har tatt veden inn i hus, bør du helst bruke den i løpet av et par uker. Da blir den ikke for tørr. Er veden veldig tørr, brenner den fort og avgir dermed mindre varme. Samtidig blir forurensningen større.

Bruk et opptenningsmiddel

For å få fart på flammene og minimere utslippene er det lurt å bruke et opptenningsmiddel. Tennbriketter og tennposer er begge gode til dette formålet. Du kan også bruke tynne vedkubber eller kvister.

Avispapir, derimot, bør du helst unngå. Dette kan forsinke opptenningen og dermed forhindre lufttilførselen. Tennvæske skal du ikke bruke under noen omstendigheter. Ikke bare skaper det større utslipp, men det kan også gå utover brannsikkerheten.

Fyr fra toppen og ned

Å fyre fra toppen og ned har flere fordeler. Gassene som veden produserer, forbrennes i stedet for å forsvinne ut i luften. I tillegg skapes det en jevnere, mer behagelig flamme – og veden produserer varme lenger.

Stable veden luftig og helst i en firkant – med de groveste kubbene nederst. Opptenningsmiddelet plasseres rett under de øverste vedkubbene. Etter at du har tent på, lar du luken stå på gløtt til flammene har satt seg i de øverste kubbene. Deretter kan du stenge luken.

Tilfør luft

Det kreves mest luft i starten av opptenningen. Etter hvert som flammene har tatt tak, kan lufttilførselen justeres ned, men ikke stenges av helt. For lite luft gir nemlig en for langsom forbrenning og skaper større utslipp. En klar, gul flamme – som ikke er for kraftig – er et tegn på en god lufttilførsel.

Se på røyken

Forbrenningen er god dersom glasset på ovnen ikke sotes ned. Om du ikke har glassdør på ovnen, kan du også se på røyken som kommer ut av skorsteinen. Et godt tegn er om røyken er klar.

God fyring gir god innsikt til flammene

Er røyken gulaktig, svart eller grå er det sannsynlig at det slippes ut for mye forurensende stoffer. Blir ikke kvaliteten på røyken bedre med mer effektiv fyring, kontakt feier eller miljørådgiver for å se hva årsaken kan være.

Vær oppmerksom på at røyken kan bli hvit når det er kaldt. Grunnen er at kulden skaper en kondens som gir inntrykk av at røyken er tykkere. Denne kondensen er imidlertid helt ufarlig.

Ta hånd om asken

Aske sorteres som restavfall. Pass alltid på at asken er fullstendig kald og fri for gnister før den sorteres. Dersom du skal oppbevare asken eller frakte den, bør du ha asken i en brannsikker boks med lokk for å forhindre spredning av støv.

God fyring!

Tillinge med åpne dører

En Tillinge tar plass på Seiland

Kakkelovner er ikke bare for urbane boliger på Østlandet. På Seiland – en værbitt øyperle i Finnmark – står det nå en splitter ny kakkelovn og sprer varme.

Seiland er den nest største øya i Finnmark, og domineres av fjell og fjorder. I tillegg ligger Skandinavias to nordligste isbreer her. Denne kombinasjonen gir øya en særpreget landskapsform. Et vilt og vakkert kystlandskap, der bratte fjell enkelte steder stuper rett ned i havet.

Landskapsbilde av Seiland

Via land og vann

Å komme seg fra Nesbru i Asker til Seiland i Finnmark skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Første etappe var en flytur fra Gardermoen til Tromsø. Der byttet vi til et annet fly som tok oss til Hammerfest. Og fra Hammerfest bar det videre i båt til vår endelige destinasjon. Det tok sin tid, men turen var virkelig verdt det. For et sted!

Huset der ovnen skulle monteres

Et varmende fyrtårn

Huset der ovnen skulle monteres, var splitter nytt, men bygget på gammel grunn. En viktig del av boligbyggingen var varmekilden. Huset trengte en effektiv og pålitelig kilde for å kunne holde seg varmt i det ugjestmilde kystværet i nord.

Valget falt på en kakkelovn fra Gabriel Kakelugnar – nærmere bestemt en Tillinge i klassisk hvitt, med dører og detaljer i messing. I hjertet av huset skulle den stå, som et varmespredende fyrtårn for dens beboere.

Konkurrerende skjønnheter

Selve monteringen var som vanlig et omhyggelig arbeid. Først skulle kakkelovnens stamme bygges. Deretter måtte hver enkelt kakkel legges for hånd og poleres – før dører og detaljer til slutt kunne settes på plass.

Kakkelovnens stamme monteres

Resultatet er en ovn som er helt unik, men som samtidig holder den sedvanlige kvaliteten. Ovnen må nok konkurrere med Seilands landskap når det gjelder slående skjønnhet – men når det kommer til varmeegenskapene, vil vi påstå at vår Tillinge er overlegen.

Tillinge med åpne dører
Tillinge med lukkede dører
En Kungsholm på Holmsbu

En Kungsholm på Holmsbu

En bolig på Holmsbu i Asker har nettopp blitt en klebersteinsovn fattigere og en kakkelovn rikere. 

Den trofaste klebersteinsovnen hadde tjent boligen i mange år, men eierne mente at det nå var på tide med en erstatter. De ønsket seg en kakkelovn – som ikke bare varmet godt og effektivt, men som også ga rommet et mer luksuriøst uttrykk enn det dens klebersteinskledde forgjenger gjorde.

Den gamle klebersteinsovnen.

En gammel traver får et nytt hjem

Men en trofast varmespreder fortjener bedre enn å havne på en miljøstasjon. Ovnen ble derfor solgt videre til en ny, lykkelig eier. Vi nummererte hver enkelt stein og demonterte den forsiktig, slik at den enkelt kunne gjenopplives i sitt nye hjem. 

Deretter fjernet vi den gamle flislagte veggen før vi satte opp nye brannmursplater – som til slutt ble sparklet og malt i fargen Lin fra Jotun. 

Her er den gamle ovnen fjernet og vegger og gulv sparklet.

Spesiallaget messingplate 

Kulissene var nå nesten klare, men gulvet hadde fortsatt en del sår etter fjerningen av klebersteinsovnen. For å dekke til dem fikk vi spesiallaget en hel messingplate – som nå går hele veien rundt den nye kakkelovnen og skjuler alle spor etter sin forgjenger. 

Etter at alt grunnarbeidet var gjort og den nye messingplaten var på plass, var scenen satt for selve hovedattraksjonen. En 272 cm høy hvit Kungsholm fra svenske Gabriel Kakelugnar.  

Kungsholm ferdig montert.

Den høyreiste kakkelovnen, med sin jugendinspirerte relieffkrone, står nå klar til å varme både boligen og dens eiere – forhåpentligvis i lang, lang tid fremover. 


Er du nysgjerrig på om en kakkelovn er noe for ditt hjem? Ta kontakt med oss på stein@kakkelovner.no.

Etter at den ferdig kakkelovnen er montert.

En Kungsholm tar plass på Oppegård

Den gamle innmurte peisen ble revet – og opp fra restene steg en flunkende ny kakkelovn.

I en bolig på Oppegård utenfor Oslo stod en innmurt peis. Den hadde fyrt og varmet i flere tiår, noe den sotete mursteinen var et bevis på. Men nå var det på tide å la den pålitelige peisen nyte en velfortjent pensjonisttilværelse og la en Gabrielsen kakkelovn ta over jobben.

Den gamle, innmurte peisen

Først rive ned – så bygge opp

Men det var ikke bare bare å gjennomføre byttet. Først måtte peisen rives – murstein for murstein – uten å la det gå for mye utover muren rundt. Den skulle nemlig bevares som et bakteppe for den kommende kakkelovnen. 

Etter at peisen er revet.

Men noe måtte selvsagt rives for å få fjernet hele ildstedet. Det betydde at vi måtte bygge opp deler av muren på ny etter rivingen. 

På stødig grunn  

En kakkelovn er tung, så underlaget må tåle tung belastning. Over lang tid. Og det er viktig at gulvet er helt rett for å unngå at det blir sprekker eller knirking i gulvet. 

Avretting av gulvet.

Dermed avrettet vi gulvet før vi la nye fliser rundt området der ovnen snart skulle stå. Etter at det var gjort, lå alt til rette for at hovedpersonen kunne entre scenen. 

Hvite kakler og mørk murstein 

Og hovedpersonen var en hvit Kungsholm med messingdetaljer. En klassisk, jugendinspirert kakkelovn med relieffkrone. De hvite, skinnende kaklene står i sterk kontrast til mursteinen rundt. Dermed fungerer den ikke bare som en ny, pålitelig varmekilde – men også som et lyspunkt i den ellers mørke stuen. 

Etter at den ferdig kakkelovnen er montert.

Lurer du på om en kakkelovn hadde gjort seg i hjemmet ditt? Send en mail til stein@kakkelovner.no – så tar vi en uforpliktende prat!

En kakkelovn i fyr og flammer

Historien bak kakkelovnene

Kakkelovnene vi leverer og monterer, lages av svenske Gabriel Kakelugnar – oppkalt etter grunnleggeren Gabriel Burmeister. Deres historie begynte for snart 100 år siden. 

En høstdag i 1924 gikk kunstneren Gabriel Burmeister gjennom gatene i Gøteborg og passerte tilfeldigvis en antikvitetshandel. Der fikk han øye på en vakker tekanne hvor navnet “Tillinge” var stemplet i bunn. 

Fabrikken i Timmernabben 

Dette navnet sa ham ingenting på dette tidspunktet. Men etter nærmere undersøkelser fant Gabriel Burgmeister ut at tekannen var laget i Timmernabben – eller Tillinge Nabbe som det tidligere het – ved Smålands østkyst. 

Bilde hentet fra Gabriel Kakelugnar

Burmeister dro til stedet og endte faktisk opp med å kjøpe den nedlagte Tillingefabrikken der tekannen var produsert. Han døpte fabrikken Gabriel Fajans Verken, og høsten 1925 begynte han en beskjeden produksjon av keramikk blant annet ved hjelp av dekoratøren Hjalmar Dahl som Burmeister hadde jobbet med hos Bobergs Fajansfabrik. 

Burmeister hadde mange år tidligere fattet interesse for såkalt ekte fajanse. En type keramikk som skiller seg fra porselen ved at det brukes gul eller rød leire og tinnoksid, som skaper en ugjennomsiktig glasur – og som dermed gjør det mulig å dekorere i mange farger. Det var dette produktet de skulle erobre verden med.

To branner og en verdenskrig 

Etter bare fem års produksjon ble fabrikklokalene totalskadet i en voldsom brann. Burmeister fikk reist fabrikken på nytt, men ni år senere ble fabrikken igjen rammet av flammene. Burmeister og hans kolleger nektet å la ulykkene ta knekken på keramikkdrømmen, og satte igjen i gang med å bygge opp fabrikken på ny. Denne gang enda større og med mer moderne maskiner og ovnen. 

Men på samme tid brøt andre verdenskrig ut. Og med den ble det en plutselig stans i importen av materialer, som glasurer og farger. Dette tvang fabrikken til å produsere alt selv. Bull Lidbeck, teknisk leder, var en avgjørende kraft i denne perioden. I tillegg til å ha keramisk utdanning var han både praktisk og kunstnerisk av seg – og en viktig grunn til at bedriften kunne fortsette utviklingen frem mot 1980-tallet. 

Kakkelovnene kommer 

Gabriel Burmeister ledet bedriften frem til sin død i 1946, hvoretter hans søster overtok styringen. I 1984 overtok tredje generasjon Burmeister driften. Og det var på denne tiden at de først begynte å produsere kakler – og litt senere sine egne kakkelovner. 

Det er disse som i dag markedsføres i hele Europa under navnet Gabriel Kakelugnar. Og som vi i Gabrielsen Kakkelovner er så heldige å bringe videre til norske hjem. 

Kilde: www.gabrielkakelugnar.se