En kakkelovn i fyr og flammer

Historien bak kakkelovnene

Kakkelovnene vi leverer og monterer, lages av svenske Gabriel Kakelugnar – oppkalt etter grunnleggeren Gabriel Burmeister. Deres historie begynte for snart 100 år siden. 

En høstdag i 1924 gikk kunstneren Gabriel Burmeister gjennom gatene i Gøteborg og passerte tilfeldigvis en antikvitetshandel. Der fikk han øye på en vakker tekanne hvor navnet “Tillinge” var stemplet i bunn. 

Fabrikken i Timmernabben 

Dette navnet sa ham ingenting på dette tidspunktet. Men etter nærmere undersøkelser fant Gabriel Burgmeister ut at tekannen var laget i Timmernabben – eller Tillinge Nabbe som det tidligere het – ved Smålands østkyst. 

Bilde hentet fra Gabriel Kakelugnar

Burmeister dro til stedet og endte faktisk opp med å kjøpe den nedlagte Tillingefabrikken der tekannen var produsert. Han døpte fabrikken Gabriel Fajans Verken, og høsten 1925 begynte han en beskjeden produksjon av keramikk blant annet ved hjelp av dekoratøren Hjalmar Dahl som Burmeister hadde jobbet med hos Bobergs Fajansfabrik. 

Burmeister hadde mange år tidligere fattet interesse for såkalt ekte fajanse. En type keramikk som skiller seg fra porselen ved at det brukes gul eller rød leire og tinnoksid, som skaper en ugjennomsiktig glasur – og som dermed gjør det mulig å dekorere i mange farger. Det var dette produktet de skulle erobre verden med.

To branner og en verdenskrig 

Etter bare fem års produksjon ble fabrikklokalene totalskadet i en voldsom brann. Burmeister fikk reist fabrikken på nytt, men ni år senere ble fabrikken igjen rammet av flammene. Burmeister og hans kolleger nektet å la ulykkene ta knekken på keramikkdrømmen, og satte igjen i gang med å bygge opp fabrikken på ny. Denne gang enda større og med mer moderne maskiner og ovnen. 

Men på samme tid brøt andre verdenskrig ut. Og med den ble det en plutselig stans i importen av materialer, som glasurer og farger. Dette tvang fabrikken til å produsere alt selv. Bull Lidbeck, teknisk leder, var en avgjørende kraft i denne perioden. I tillegg til å ha keramisk utdanning var han både praktisk og kunstnerisk av seg – og en viktig grunn til at bedriften kunne fortsette utviklingen frem mot 1980-tallet. 

Kakkelovnene kommer 

Gabriel Burmeister ledet bedriften frem til sin død i 1946, hvoretter hans søster overtok styringen. I 1984 overtok tredje generasjon Burmeister driften. Og det var på denne tiden at de først begynte å produsere kakler – og litt senere sine egne kakkelovner. 

Det er disse som i dag markedsføres i hele Europa under navnet Gabriel Kakelugnar. Og som vi i Gabrielsen Kakkelovner er så heldige å bringe videre til norske hjem. 

Kilde: www.gabrielkakelugnar.se

0
Tillinge med åpne dører

En Tillinge tar plass på Seiland

Kakkelovner er ikke bare for urbane boliger på Østlandet. På Seiland – en værbitt øyperle i Finnmark – står det nå en splitter ny kakkelovn og sprer varme.

Seiland er den nest største øya i Finnmark, og domineres av fjell og fjorder. I tillegg ligger Skandinavias to nordligste isbreer her. Denne kombinasjonen gir øya en særpreget landskapsform. Et vilt og vakkert kystlandskap, der bratte fjell enkelte steder stuper rett ned i havet.

Landskapsbilde av Seiland

Via land og vann

Å komme seg fra Nesbru i Asker til Seiland i Finnmark skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Første etappe var en flytur fra Gardermoen til Tromsø. Der byttet vi til et annet fly som tok oss til Hammerfest. Og fra Hammerfest bar det videre i båt til vår endelige destinasjon. Det tok sin tid, men turen var virkelig verdt det. For et sted!

Huset der ovnen skulle monteres

Et varmende fyrtårn

Huset der ovnen skulle monteres, var splitter nytt, men bygget på gammel grunn. En viktig del av boligbyggingen var varmekilden. Huset trengte en effektiv og pålitelig kilde for å kunne holde seg varmt i det ugjestmilde kystværet i nord.

Valget falt på en kakkelovn fra Gabriel Kakelugnar – nærmere bestemt en Tillinge i klassisk hvitt, med dører og detaljer i messing. I hjertet av huset skulle den stå, som et varmespredende fyrtårn for dens beboere.

Konkurrerende skjønnheter

Selve monteringen var som vanlig et omhyggelig arbeid. Først skulle kakkelovnens stamme bygges. Deretter måtte hver enkelt kakkel legges for hånd og poleres – før dører og detaljer til slutt kunne settes på plass.

Kakkelovnens stamme monteres

Resultatet er en ovn som er helt unik, men som samtidig holder den sedvanlige kvaliteten. Ovnen må nok konkurrere med Seilands landskap når det gjelder slående skjønnhet – men når det kommer til varmeegenskapene, vil vi påstå at vår Tillinge er overlegen.

Tillinge med åpne dører
Tillinge med lukkede dører
0
Slik fyrer du mer miljøvennlig

Slik fyrer du mer miljøvennlig

Å fyre riktig er viktig – både for helsen din og for miljøet. Her gir vi deg noen enkle tips til hvordan du kan fyre bedre og samtidig minimere utslippene.

Fyr med ved – ikke noe annet

Kakkelovner skal fyres med ved og ikke noe annet. Søppel, plast, impregnert trevirke og lignende hører ikke hjemme i en ovn. Disse materialene avgir giftige gasser og skal kildesorteres.

Veden du fyrer med, skal være moderat tørr. Altså skal den helst ha et fuktighetsinnhold på 15-20 prosent. Bruk gjerne en fuktmåler for å måle innholdet. Har du ikke en måler, er en god tommelfingerregel at veden bør ha ligget utendørs – under tak – i minst et halvt år. Og gjerne opptil ett år.

Passe tørr ved gir de beste flammene

Etter at du har tatt veden inn i hus, bør du helst bruke den i løpet av et par uker. Da blir den ikke for tørr. Er veden veldig tørr, brenner den fort og avgir dermed mindre varme. Samtidig blir forurensningen større.

Bruk et opptenningsmiddel

For å få fart på flammene og minimere utslippene er det lurt å bruke et opptenningsmiddel. Tennbriketter og tennposer er begge gode til dette formålet. Du kan også bruke tynne vedkubber eller kvister.

Avispapir, derimot, bør du helst unngå. Dette kan forsinke opptenningen og dermed forhindre lufttilførselen. Tennvæske skal du ikke bruke under noen omstendigheter. Ikke bare skaper det større utslipp, men det kan også gå utover brannsikkerheten.

Fyr fra toppen og ned

Å fyre fra toppen og ned har flere fordeler. Gassene som veden produserer, forbrennes i stedet for å forsvinne ut i luften. I tillegg skapes det en jevnere, mer behagelig flamme – og veden produserer varme lenger.

Stable veden luftig og helst i en firkant – med de groveste kubbene nederst. Opptenningsmiddelet plasseres rett under de øverste vedkubbene. Etter at du har tent på, lar du luken stå på gløtt til flammene har satt seg i de øverste kubbene. Deretter kan du stenge luken.

Tilfør luft

Det kreves mest luft i starten av opptenningen. Etter hvert som flammene har tatt tak, kan lufttilførselen justeres ned, men ikke stenges av helt. For lite luft gir nemlig en for langsom forbrenning og skaper større utslipp. En klar, gul flamme – som ikke er for kraftig – er et tegn på en god lufttilførsel.

Se på røyken

Forbrenningen er god dersom glasset på ovnen ikke sotes ned. Om du ikke har glassdør på ovnen, kan du også se på røyken som kommer ut av skorsteinen. Et godt tegn er om røyken er klar.

God fyring gir god innsikt til flammene

Er røyken gulaktig, svart eller grå er det sannsynlig at det slippes ut for mye forurensende stoffer. Blir ikke kvaliteten på røyken bedre med mer effektiv fyring, kontakt feier eller miljørådgiver for å se hva årsaken kan være.

Vær oppmerksom på at røyken kan bli hvit når det er kaldt. Grunnen er at kulden skaper en kondens som gir inntrykk av at røyken er tykkere. Denne kondensen er imidlertid helt ufarlig.

Ta hånd om asken

Aske sorteres som restavfall. Pass alltid på at asken er fullstendig kald og fri for gnister før den sorteres. Dersom du skal oppbevare asken eller frakte den, bør du ha asken i en brannsikker boks med lokk for å forhindre spredning av støv.

God fyring!

0

Fra gruepeis til kakkelovn

Én ting er å montere en kakkelovn på et klargjort underlag. En annen ting er å bygge den opp fra en tidligere gruepeis. Men det var nettopp det vi gjorde tidligere denne høsten i Fetsund.

Da vi var på befaring hos de kommende kakkelovneierne utenfor Oslo, ble vi møtt av en stor, åpen gruepeis plassert i skillet mellom kjøkkenet og stuen. Slike gruepeiser er lite effektive, og eierne hadde derfor plassert en peisovn inne i det store ildstedet for å bøte på problemet.

Eierne ønsket imidlertid en mer elegant løsning på fyringsproblemet. Løsningen ble kakkelovn. Men før den kunne monteres, måtte peisovnen fjernes og gruepeisen rives til grunnen. Mursteinene ble tatt vare på og rengjort, slik at de var klare til å bli brukt på ny når den nye veggen skulle reises.

Etter et nitidig murerarbeid av vår dyktige montør, Karimi, var veggen reist og fundamentet klart med sine nye fliser.

Under ser dere det ferdige resultatet. En Strömsrum med slette, blanke kakler på en forhøyet sokkel – utrustet med et brennkammer i børstet stål uten ytterdører. En utdatert gruepeis er dermed blitt forvandlet til en stilren, effektiv kakkelovn. Og kjøkkenet har fått en ny, varmende vokter ved sin side.

 

 

0

Alle gode ting er tre

Et av høstens store prosjekter fant sted i en storslått villa i Lier. To splitter nye kakkelovner ble installert, og én som allerede befant seg i huset, fikk et ansiktsløft av våre dyktige montører.

Det var et tidkrevende arbeid. Men resultatet, som vist nedenfor, gjorde hver arbeidstime verdt.

Dette er den restaurerte versjonen av ovnen som allerede stod i dagligstuen. Veggene i rommet er malt i samme dype blåfarge for å stå i stil med det oppgraderte ildstedet. Plassert mellom pianoet og sittegruppen skaper ovnen en god balanse i rommet og et naturlig samlingspunkt.

I det ene hjørnet av spisestuen valgte eierne en Ekeby. En rektangulær skjønnhet skapt for å ta middagsselskaper til nye høyder. Med sine messingdetaljer smelter den sammen med rommets mørke vegger, uten å stjele oppmerksomheten fra de lune detaljene og interiøret for øvrig.

I den store entréen plasserte vi en klassisk Kungsholm med dører og detaljer i messing. Selv stående i et hjørne omringet av overdådige tapeter kommer den til sin rett, og utgjør et umiddelbart blikkfang for besøkende som entrer huset.

Etter endt arbeid var altså tre skinnende kakkelovner på plass, spredt rundt i husets ulike rom. På den måten er det skapt et nettverk av vedfyrte varmekilder gjennom boligen. En varme som vil vare i generasjoner.

0

En Tillinge tar plass på Frogner

På årets siste sommerdag ferdigstilte vi en vakker ovn i en stue på Oslos vestkant som vi har gjort mange ganger tidligere. Men dette tilfellet var spesielt. For det er ikke hver gang vi får anledning til å skape ovnens egen kontekst.   

Vi ser ofte bakover i tid for inspirasjon. I en tid der nordisk minimalisme er i vinden setter vi gjerne pris på en svak bris fra en mer overdådig fortid. Og det var nettopp en slik bris paret på Frogner var ute etter da de bestemte seg for å bytte ut sin moderne, innebygde peis med en kakkelovn fra Gabrielsen.

Da vi var på befaring, viste det seg imidlertid at dette kom til å bli et prosjekt utenom det vanlige. For eierne ønsket seg ikke bare en ovn. De ønsket seg en følelse. Og for å skape den rette følelsen måtte vi plassere ovnen i sitt rette element. Eller rettere sagt på sitt rette fundament.

Vi begynte med å fjerne den eksisterende peisen og rive den gamle innbyggingen. Deretter installerte vi nytt røykrøruttak og pusset veggene før vi dekorerte hjørnet i vakre, mønstrede gulvfliser. Stemningen var satt.

Dermed var det på tide å sette kronen på verket. En stilren Tillinge med brennkammer i børstet stål – strippet for ytterdører og andre detaljer, elegant plassert på det nylagte, dekorative gulvet. En vakker kontrast mellom det overdådige og det lavmælte.

For i et hjem som ellers bærer preg av moderne design og minimalistiske linjer, kan det fort bli for mye av det gode. Men i dette tilfellet vil vi påstå at harmonien mellom det nye og det gamle – det enkle og det intrikate – fungerer utmerket.

Er du ikke enig?

0