Invitasjon

Vi ønsker deg tilstede på feiringen av vårt nye showroom!

I samarbeid med våre leverandører gleder vi oss til å vise frem det ypperste innen peis, fyring og varme. Vi har stilt ut flere nyheter for å inspirere deg innen det aller nyeste på markedet.

Dørene åpner for et eksklusivt arrangement:
Lørdag 28. oktober klokken 10.00-15.00.
Sted: Fekjan 13B, 1394 Nesbru.

Gode åpningstilbud og trekking av vinner av en utepeis til en verdi av 8900,-!
Vinner trekkes klokken 15.00.

Vi gleder oss til å se deg!
Lars & Stein
www.kakkelovner.no
www. alfavarme.no

Gjør vedovnen klar for sommeren

Sommeren nærmer seg, og med varmere dager fyrer vi opp sjeldnere. Da kan det være lurt å benytte anledningen til å rengjøre ildstedet – her er våre beste tips.

Riktig fjerning av asken

Aske kan forårsake brann om den ikke håndteres riktig. Det kan nemlig være glør i asken, og disse kan ulme i over et døgn. Bruk en metallspade og metallbøtte med lokk når du fjerner asken. Deretter lar du bøtta stå ute i et døgn eller gjerne to, før du kaster asken i restavfallet.

Alternativt kan du bruke en askesuger
Askesugeren fanger opp de fine askepartiklene og sotet slik at de ikke virvles rundt i rommet – i motsetning til en standard støvsuger.  

Pass på at glørne har slukket helt før du støvsuger!

Ren aske er super som gjødsel 

Ren aske er rik på kalium og kalk og er derfor super næring for hageplanter og gressplen. Dersom du har en hage kan du spre asken ut i snøen eller i vårregnet. Aske er basisk, så unngå surjordsplanter som rhododendron og hortensia.

Vil du hjelpe våren litt? Et lite triks er å strø aske på de siste restene av snø – asken absorberer nemlig varmen fra sola og gjør at snøen smelter raskere.

Spar litt av asken til rengjøring av ovnsglasset, den er ypperlig til å få soten bort.

Fjerne sot fra glasset

Det er fire ting du trenger for enkel og effektiv rengjøring av glasset: aske, vann, tørkepapir eller avispapir og hansker. Sot og vann danner en slags lut som kan være hard for hendene, så det er viktig å beskytte seg godt.

Slik gjør du:

  • Dypp papiret i litt vann og kald aske. Pass på at det ikke renner for mye da det kan skade ovnen. 
  • Gni papiret over glasset på innsiden. La det virke litt og gjenta prosessen om nødvendig.
  • Tørk til slutt over med tørt papir eller en mikrofiberklut.

Voilà! Skinnende rent glass – lett og miljøvennlig.

Rengjøring av utsiden av ovnen

Støvtørk ovnen med en tørr mikrofiberklut. Bruk en støvsuger med myk børste for å komme til vanskelige steder med støv og sot.

Trenger ovnen en grundigere vask bør du sjekke hvilken rengjøring som er best for din type ovn. Snakk gjerne med forhandleren din.

Vedlikehold av ovnen – er noe skadet?

En årlig sjekk av brennplater og pakningene rundt glasset er viktig for å opprettholde kvaliteten på ovnen – og sikrere vedfyring. 

Det er ikke nødvendig å gjøre noe med rifter eller småsprekker, men dersom du oppdager større skader må brennplatene og/eller pakningene byttes ut snarest. Rådfør deg med forhandler om du er usikker.

Sjekken kan du enkelt gjøre selv, eller du kan bestille en service av ovnen – så kan du lene deg tilbake mens andre gjør jobben.

Våren er en fin tid å sjekke over pipa

En pipebrann er det siste du trenger når du fyrer. Heldigvis er det noen enkle grep du kan ta for å forebygge dette. 

Røykrør og pipe holder du rent med en sotfjerner som du legger i peisen eller ovnen. Sotfjerneren slipper ut en nøytraliserende gass som angriper sot- og tjæreforbindelser.
Gjenta jevnlig – mellom hver fjerde eller femte fyring.

Sjekk skorsteinen fra utsiden i tilfelle vær og vind har behandlet den litt for hardt. Noen ganger bør pipa få en liten oppgradering. 

Du bør også kontrollere om det er synlige tegn etter pipebrann, som sprekker, flekker eller sur lukt. Da er det viktig at du får reparert og renset pipa for beksot. 

Rensing av pipa gjør du enkelt selv med en røykrørsbørste – og litt balanse.

Om du ikke er komfortabel på taket kan du overlate jobben til feieren. Feier kommer hvert fjerde år på faste kontroller, men du kan ha en bestillingstjeneste for årlig kontroll.

Oppbevaring av ved om sommeren

For å hindre råte- og muggdannelser bør du alltid oppbevare veden tørt og luftig. 

Det aller beste er en tørr kjeller, men det er ingenting i veien med å lagre veden ute dersom den får godt med luftsirkulering og er beskyttet mot vær og vind.

Mellom fyringssesonger er det lurt å stable om på restveden for bedre luftsirkulering.
Pass på at du legger ny ved i bunnen og restved på toppen. Du bør også rengjøre gulvet for flis og avfall. 

Gjennomført sjekkpunktene? Da er det bare å gi seg selv et klapp på skulderen og nyte sommeren – vel vitende om at du har alt på stell til neste fyringssesong!

I tredje etasje på Frogner

Vi fikk gleden av å bidra med en Kungsholm under totalrenoveringen av en vakker Frogner-leilighet. Et tidkrevende, men desto mer givende arbeid.

En varm sommerdag i 2016 ble vi kontaktet av eierne av en godt brukt leilighet på Frogner. De hadde bestemt seg for å pusse opp hele boligen – og ønsket å sette kronen på verket med en kakkelovn.

Nøkkelen ligger i forarbeidet

Vi tok turen for en befaring. Eierne hadde funnet at det var lurt å kontakte oss på et tidlig tidspunkt for å få en vurdering av mulighetene for å få installert en kakkelovn – og selvsagt et tilbud på installasjonen. Vi så tidlig at dette var et prosjekt som ville ta tid, men vi satte pris på å bli koblet inn såpass tidlig.

Den gamle peisen er revet og fargepaletten er kommet på veggen.

Den eksisterende peisen ble revet og det gamle gulvet ble fjernet. Vi kunne dermed komme inn og forsterke gulvet der kakkelovnen skulle stå.

Vi hadde på dette tidspunktet kommet frem til at det en kakkelovn med en høyde på 290 cm ville være optimalt med tanke på takhøyden, stukkaturen og det nye listverket. Eierne bestemte seg for en modell Kungsholm fra Gabriel og Gabrielsen Kakkelovner.

Skjønnheten ligger i helheten

Men før vi begynte å bygge kakkelovnen, måtte det først legges nytt gulv. Dette gir et finere resultat med henblikk på sluttresultatet rundt sokkelen.

Når vi startet arbeidet med kakkelovnen, var det viktig at eierne var til stede for å bestemme nøyaktig plassering slik at brennkammeråpningen var mest mulig synlig fra alle vinkler.

For dem var det også viktig å kunne se flammene i kakkelovnen fra kjøkkenet – noe vi selvsagt tok hensyn til.

Det ble et svært flott resultat. Farger, stukkatur og innredning spiller hver for seg en viktig rolle for å skape den vakre helheten. Kakkelovnen fikk riktig høyde. Den er dominerende, men på en diskret måte.

Boligen har ikke bare fått en vakker varmekilde. Den har også fått et nytt blikkfang og et samtaleemne.

Skal du hogge egen ved? Gjør det før påske!

Nå som våren nærmer seg og vedstabelen begynner å minke, er det på tide å tenke på veden for neste vinter. Visste du at det er best å hogge ved på vinteren, før sevjen kommer?

“Veden skal kløyves til påske”

Før i tiden brukte folk å si at “veden skal kløyves til påske”, slik at den rekker å tørke på våren og sommeren når lufta er varm, og bli klar til bruk når fyringssesongen begynner. 

Om vinteren “hviler” trærne, og tar derfor ikke til seg vann eller mineraler som gjør veden mer medgjørlig. På våren derimot “våkner” trærne til, knopper kommer og sevjen begynner å trekke opp, som fører til stor vannføring gjennom stammen og det tar lenger tid for veden å tørke, i tillegg til at du må fjerne løv og knopper.

Kløyv veden med en gang

Du kan med fordel kappe og dele/kløyve veden rett etter felling. Da er veden frossen og rå, og dermed lettere å håndtere. Halvtørr, seig og trådete ved gjør kløyvingen mer slitsomt. 

Venter du for lenge med å kløyve vil barken slippe fra kubbene og fuktighet kan trekke inn i veden som kan bli vanskelig å bli kvitt. 

Unngå å kappe stammen i for store kubber- dette forlenger tørketiden. 

Å kløyve veden er forholdsvis enkelt med de riktige verktøyene og den riktige teknikken er det en fin trening. 

Les dette gode tipset fra Oslo vedsentral.

HUSK: Til tross for god trening, kan vedhogst være farlig arbeid. Sørg for å ha riktig utstyr!

Stabling og plassering påvirker tørkingen

Med veden hogd og kløyvd er det tid for tørking av veden. Da er hvordan du stabler og plasserer veden essensielt for tørketiden. Mye vann skal ut av veden før den er klar til opptenning. Kubbene skal ha maks 20% fuktighet for å være god fyringsved. Og når veden er ferdig tørket, skal den oppbevares til neste vinter. 

Dette må du passe på:

  • Plasser vedstabelen på det mest vindfulle stedet på tomta – vind og sol er hovedfaktoren til tørkeprosessen.
  • Stable veden luftig ved å legge en pall eller noen tømmerstokker i bunnen. Pass også på at det er luft mellom lagene- det nederste laget bør ligge med barken vendt ned. Dette hindrer kubbene fra å råtne.
  • Står stabelen inn mot en vegg må du ha en luftespalte slik at lufta får sirkulert.
  • Dekk vedstabelen med et tak. En presenning kan hindre at veden tørker nok og holde på vannet i kubbene. 

Oppbevar veden tørt
Når veden har tørket er det viktig å holde den tørr når høsten kommer og luftfuktigheten ute øker. Det beste stedet er i en tørr kjeller eller i en garasje, men får du ikke lagret den inne, kan du holde veden tildekket med en god og tett presenning som holder været borte.

Husk å sjekke om du trenger løyve før hogsten!

For å kunne felle trær, både på egen eiendom eller i utmarka, er det noen steder nødvendig å ha søkt om tillatelse. Det gjelder ikke mange steder, men det er lurt å finne ut om det har noe betydning for deg- så unngår du å sitte med skjegget i postkassa. 

Dette er enkelt å finne ut av. Søk opp på din kommune og se om det er noen regulering på trefelling. 

Obs! Avtal med skogeier før du tar fatt på trefellingen! 
De har et HMS- ansvar for trygg hogst og riktig forvaltning av skogen-det er ikke noe morsomt å oppdage at du har hogd ned et verneverdig tre. 

Den følelsen – når høstmørket og kulda kommer – å ha hogd sin egen ved.

God hogst!

Et vintereventyr

Tidlig en februardag ringte telefonen. Vinteren holdt fremdeles et stramt grep rundt dagene, og gjennom den frosne telefonlinjen lød et enkelt budskap: Vi fryser.

Det var et eldre ektepar som ringte fra en villa på Stabekk. Vi reiste snart på befaring, og da vi steg ut av bilen – godt pakket inn i jakker, luer og skjerf – ble vi møtt av et herskapelig syn. Den gamle boligen oste av minner og historier, og en tynn strime med røyk sivet ut av pipen.

 

En gammel peis fjernes

 

I hjørnet av stuen stod nemlig en peis som for lengst hadde gjort sin plikt. En doven flamme vaiet over to vedkubber, men enda gikk det kalde gufs gjennom huset. Det ble klart at noe måtte gjøres.

Den gamle ovnen som snart skulle fjernes

Ikke lenge etterpå rev vi den gamle gruepeisen i en dans av aske og sot. Da det ikke fantes mer igjen av peisen, oppdaget vi at den også etterlot seg fint lite. Et nytt fundament måtte derfor legges.

Vi gikk raskt til verks med jobben. Panel og lister måtte byttes ut, og nytt gulv skjøtes inn. Panelet ble malt i en sval kontrastfarge, de brede listene i krisp hvitt.

Vår montør er i gang med å sette opp en kakkelovn modell Gabriel

 

En Gabriel tar form 

 

Til slutt var det tid for å montere kakkelovnen. Borte var snøvirvel og brøytekanter, og sommeren var for alvor på vei. Paret hadde falt for Gabriel: en klassisk rund modell, oppkalt etter Gabriel Burmeister selv.

Det er kronen som gjør ovnen unik. Den buer elegant ut og fremhever sukkerbitene som perler på en snor. De nøye håndstøpte sukkerbitene er også lagt over og under brennkammeret, og sørger for en følelse av harmoni for alle som hviler øynene på Gabriel.

 

De små, men viktige detaljene

 

Etter at ovnen var reist var det på tide å velge detaljer. For feieluken og kammerdørene gikk paret for blankpolert messing, som står i stil til resten av interiøret i villaen. De gylne detaljene ga om mulig en enda varmere glød – og både vi og paret kan leve i visshet om at de aldri trenger å hutre seg gjennom flere vintre.

Gabriel, i hvitt og messing, med lukkede dører

Gabriel, i hvitt og messing, med åpne dører


Kunne du tenke deg en kakkelovn til kulda for alvor setter inn? Ta kontakt på stein@kakkelovner.no for en befaring.

Og ta gjerne en titt på utvalget vårt i kakkelovner HER.

Slik fyrer du mer miljøvennlig

Slik fyrer du mer miljøvennlig

Å fyre riktig er viktig – både for helsen din og for miljøet. Her gir vi deg noen enkle tips til hvordan du kan fyre bedre og samtidig minimere utslippene.

Fyr med ved – ikke noe annet

Kakkelovner skal fyres med ved og ikke noe annet. Søppel, plast, impregnert trevirke og lignende hører ikke hjemme i en ovn. Disse materialene avgir giftige gasser og skal kildesorteres.

Veden du fyrer med, skal være moderat tørr. Altså skal den helst ha et fuktighetsinnhold på 15-20 prosent. Bruk gjerne en fuktmåler for å måle innholdet. Har du ikke en måler, er en god tommelfingerregel at veden bør ha ligget utendørs – under tak – i minst et halvt år. Og gjerne opptil ett år.

Passe tørr ved gir de beste flammene

Etter at du har tatt veden inn i hus, bør du helst bruke den i løpet av et par uker. Da blir den ikke for tørr. Er veden veldig tørr, brenner den fort og avgir dermed mindre varme. Samtidig blir forurensningen større.

Bruk et opptenningsmiddel

For å få fart på flammene og minimere utslippene er det lurt å bruke et opptenningsmiddel. Tennbriketter og tennposer er begge gode til dette formålet. Du kan også bruke tynne vedkubber eller kvister.

Avispapir, derimot, bør du helst unngå. Dette kan forsinke opptenningen og dermed forhindre lufttilførselen. Tennvæske skal du ikke bruke under noen omstendigheter. Ikke bare skaper det større utslipp, men det kan også gå utover brannsikkerheten.

Fyr fra toppen og ned

Å fyre fra toppen og ned har flere fordeler. Gassene som veden produserer, forbrennes i stedet for å forsvinne ut i luften. I tillegg skapes det en jevnere, mer behagelig flamme – og veden produserer varme lenger.

Stable veden luftig og helst i en firkant – med de groveste kubbene nederst. Opptenningsmiddelet plasseres rett under de øverste vedkubbene. Etter at du har tent på, lar du luken stå på gløtt til flammene har satt seg i de øverste kubbene. Deretter kan du stenge luken.

Tilfør luft

Det kreves mest luft i starten av opptenningen. Etter hvert som flammene har tatt tak, kan lufttilførselen justeres ned, men ikke stenges av helt. For lite luft gir nemlig en for langsom forbrenning og skaper større utslipp. En klar, gul flamme – som ikke er for kraftig – er et tegn på en god lufttilførsel.

Se på røyken

Forbrenningen er god dersom glasset på ovnen ikke sotes ned. Om du ikke har glassdør på ovnen, kan du også se på røyken som kommer ut av skorsteinen. Et godt tegn er om røyken er klar.

God fyring gir god innsikt til flammene

Er røyken gulaktig, svart eller grå er det sannsynlig at det slippes ut for mye forurensende stoffer. Blir ikke kvaliteten på røyken bedre med mer effektiv fyring, kontakt feier eller miljørådgiver for å se hva årsaken kan være.

Vær oppmerksom på at røyken kan bli hvit når det er kaldt. Grunnen er at kulden skaper en kondens som gir inntrykk av at røyken er tykkere. Denne kondensen er imidlertid helt ufarlig.

Ta hånd om asken

Aske sorteres som restavfall. Pass alltid på at asken er fullstendig kald og fri for gnister før den sorteres. Dersom du skal oppbevare asken eller frakte den, bør du ha asken i en brannsikker boks med lokk for å forhindre spredning av støv.

God fyring!

En Kungsholm på Holmsbu

En Kungsholm på Holmsbu

En bolig på Holmsbu i Asker har nettopp blitt en klebersteinsovn fattigere og en kakkelovn rikere. 

Den trofaste klebersteinsovnen hadde tjent boligen i mange år, men eierne mente at det nå var på tide med en erstatter. De ønsket seg en kakkelovn – som ikke bare varmet godt og effektivt, men som også ga rommet et mer luksuriøst uttrykk enn det dens klebersteinskledde forgjenger gjorde.

Den gamle klebersteinsovnen.

En gammel traver får et nytt hjem

Men en trofast varmespreder fortjener bedre enn å havne på en miljøstasjon. Ovnen ble derfor solgt videre til en ny, lykkelig eier. Vi nummererte hver enkelt stein og demonterte den forsiktig, slik at den enkelt kunne gjenopplives i sitt nye hjem. 

Deretter fjernet vi den gamle flislagte veggen før vi satte opp nye brannmursplater – som til slutt ble sparklet og malt i fargen Lin fra Jotun. 

Her er den gamle ovnen fjernet og vegger og gulv sparklet.

Spesiallaget messingplate 

Kulissene var nå nesten klare, men gulvet hadde fortsatt en del sår etter fjerningen av klebersteinsovnen. For å dekke til dem fikk vi spesiallaget en hel messingplate – som nå går hele veien rundt den nye kakkelovnen og skjuler alle spor etter sin forgjenger. 

Etter at alt grunnarbeidet var gjort og den nye messingplaten var på plass, var scenen satt for selve hovedattraksjonen. En 272 cm høy hvit Kungsholm fra svenske Gabriel Kakelugnar.  

Kungsholm ferdig montert.

Den høyreiste kakkelovnen, med sin jugendinspirerte relieffkrone, står nå klar til å varme både boligen og dens eiere – forhåpentligvis i lang, lang tid fremover. 


Er du nysgjerrig på om en kakkelovn er noe for ditt hjem? Ta kontakt med oss på stein@kakkelovner.no.

En kakkelovn i fyr og flammer

Historien bak kakkelovnene

Kakkelovnene vi leverer og monterer, lages av svenske Gabriel Kakelugnar – oppkalt etter grunnleggeren Gabriel Burmeister. Deres historie begynte for snart 100 år siden. 

En høstdag i 1924 gikk kunstneren Gabriel Burmeister gjennom gatene i Gøteborg og passerte tilfeldigvis en antikvitetshandel. Der fikk han øye på en vakker tekanne hvor navnet “Tillinge” var stemplet i bunn. 

Fabrikken i Timmernabben 

Dette navnet sa ham ingenting på dette tidspunktet. Men etter nærmere undersøkelser fant Gabriel Burgmeister ut at tekannen var laget i Timmernabben – eller Tillinge Nabbe som det tidligere het – ved Smålands østkyst. 

Bilde hentet fra Gabriel Kakelugnar

Burmeister dro til stedet og endte faktisk opp med å kjøpe den nedlagte Tillingefabrikken der tekannen var produsert. Han døpte fabrikken Gabriel Fajans Verken, og høsten 1925 begynte han en beskjeden produksjon av keramikk blant annet ved hjelp av dekoratøren Hjalmar Dahl som Burmeister hadde jobbet med hos Bobergs Fajansfabrik. 

Burmeister hadde mange år tidligere fattet interesse for såkalt ekte fajanse. En type keramikk som skiller seg fra porselen ved at det brukes gul eller rød leire og tinnoksid, som skaper en ugjennomsiktig glasur – og som dermed gjør det mulig å dekorere i mange farger. Det var dette produktet de skulle erobre verden med.

To branner og en verdenskrig 

Etter bare fem års produksjon ble fabrikklokalene totalskadet i en voldsom brann. Burmeister fikk reist fabrikken på nytt, men ni år senere ble fabrikken igjen rammet av flammene. Burmeister og hans kolleger nektet å la ulykkene ta knekken på keramikkdrømmen, og satte igjen i gang med å bygge opp fabrikken på ny. Denne gang enda større og med mer moderne maskiner og ovnen. 

Men på samme tid brøt andre verdenskrig ut. Og med den ble det en plutselig stans i importen av materialer, som glasurer og farger. Dette tvang fabrikken til å produsere alt selv. Bull Lidbeck, teknisk leder, var en avgjørende kraft i denne perioden. I tillegg til å ha keramisk utdanning var han både praktisk og kunstnerisk av seg – og en viktig grunn til at bedriften kunne fortsette utviklingen frem mot 1980-tallet. 

Kakkelovnene kommer 

Gabriel Burmeister ledet bedriften frem til sin død i 1946, hvoretter hans søster overtok styringen. I 1984 overtok tredje generasjon Burmeister driften. Og det var på denne tiden at de først begynte å produsere kakler – og litt senere sine egne kakkelovner. 

Det er disse som i dag markedsføres i hele Europa under navnet Gabriel Kakelugnar. Og som vi i Gabrielsen Kakkelovner er så heldige å bringe videre til norske hjem. 

Kilde: www.gabrielkakelugnar.se

Fra gruepeis til kakkelovn

Én ting er å montere en kakkelovn på et klargjort underlag. En annen ting er å bygge den opp fra en tidligere gruepeis. Men det var nettopp det vi gjorde tidligere denne høsten i Fetsund.

Da vi var på befaring hos de kommende kakkelovneierne utenfor Oslo, ble vi møtt av en stor, åpen gruepeis plassert i skillet mellom kjøkkenet og stuen. Slike gruepeiser er lite effektive, og eierne hadde derfor plassert en peisovn inne i det store ildstedet for å bøte på problemet.

Eierne ønsket imidlertid en mer elegant løsning på fyringsproblemet. Løsningen ble kakkelovn. Men før den kunne monteres, måtte peisovnen fjernes og gruepeisen rives til grunnen. Mursteinene ble tatt vare på og rengjort, slik at de var klare til å bli brukt på ny når den nye veggen skulle reises.

Etter et nitidig murerarbeid av vår dyktige montør, Karimi, var veggen reist og fundamentet klart med sine nye fliser.

Under ser dere det ferdige resultatet. En Strömsrum med slette, blanke kakler på en forhøyet sokkel – utrustet med et brennkammer i børstet stål uten ytterdører. En utdatert gruepeis er dermed blitt forvandlet til en stilren, effektiv kakkelovn. Og kjøkkenet har fått en ny, varmende vokter ved sin side.

 

 

Alle gode ting er tre

Et av høstens store prosjekter fant sted i en storslått villa i Lier. To splitter nye kakkelovner ble installert, og én som allerede befant seg i huset, fikk et ansiktsløft av våre dyktige montører.

Det var et tidkrevende arbeid. Men resultatet, som vist nedenfor, gjorde hver arbeidstime verdt.

Dette er den restaurerte versjonen av ovnen som allerede stod i dagligstuen. Veggene i rommet er malt i samme dype blåfarge for å stå i stil med det oppgraderte ildstedet. Plassert mellom pianoet og sittegruppen skaper ovnen en god balanse i rommet og et naturlig samlingspunkt.

I det ene hjørnet av spisestuen valgte eierne en Ekeby. En rektangulær skjønnhet skapt for å ta middagsselskaper til nye høyder. Med sine messingdetaljer smelter den sammen med rommets mørke vegger, uten å stjele oppmerksomheten fra de lune detaljene og interiøret for øvrig.

I den store entréen plasserte vi en klassisk Kungsholm med dører og detaljer i messing. Selv stående i et hjørne omringet av overdådige tapeter kommer den til sin rett, og utgjør et umiddelbart blikkfang for besøkende som entrer huset.

Etter endt arbeid var altså tre skinnende kakkelovner på plass, spredt rundt i husets ulike rom. På den måten er det skapt et nettverk av vedfyrte varmekilder gjennom boligen. En varme som vil vare i generasjoner.